Skanderbeg- Albanernes nasjonalhelt Den norske forfatteren og dramaturgen LudvigHolberg ga ut i 1739 boka ” Sammenlignende historier” som handler nesten bare om Skanderbeg. I boka beskriver Holberg den albanske krigeren George Kastrioti- Skanderbeg som historiens største kriger, leder og helt. Holbergs bok om Skanderbeg er skrevet på gammelt dansk med gotiske bokstaver, men den har blitt modernisert i det senere tid. Manusskriptet til historien om Skanderbeg ligger i dag på Nasjonalbiblioteket i Oslo. HVEM ER SKANDERBEG? George (albansk: Gjergj) Kastrioti ble født i 1405 i byen Kruja i Albania. Faren hans var John (albansk: Gjon) Kastrioti, herre av Midt Albania. På den tiden var Albania okkupert av det Ottomanske riket(Tyrkia). Alle herrene i Albania var tvunget til å betale skatt til Ottomanene(tyrkerne). Den Ottomanske sultanen tok barna til de lokale herrene som gisler, for å forsikre seg om at herrene betalte inn skattene. George Kastrioti ble også tatt som gissel og oppdratt i dagens Tyrkia. I veldig ung alder kom han inn i en av de viktigste militærskolene i det Ottomanske riket og fikk navnet Iskander Bey som på tyrkisk betyr Herren Aleksander. På den tiden var alle albanerne enten katolikker eller albansk ortodokse. Skanderbeg ble en av de beste offiserene i atskillige Ottomanske felttog i Lilleasia og Europa. Som følge av det utnevnte sultanen han til general. Som general for de tyrkiske styrkene slåss Skanderbeg mot grekerne, serberne og ungarerne, men noen kilder sier også at han opprettholdt hemmelig kontakt meg Ragus, Venezia, Vladislas av Ungarn og Alphonse V av Napoli. Sultanen Murat II ga han tittelen Vali som gjorde Skanderbeg til ” General Guvernør” av noen provinser i Sentral-Albania. George Kastrioti – Skanderbeg ble respektert overalt, men han savnet sitt hjemland Albania og sine landsmenn albanerne. I 1443 under slaget mot Ungarerne av Hinyadi i Nish (Nish var en albansk by i middelalderen, men nå ligger den i dagens Serbia) forlatte han det Ottomanske hæren. Han dro rett til Albania og tok kontroll over hans fødeby, Kruja. Ovenfor borgen i Kruja reiste han det albanske flagget, et rødt flagg med en dobbelthodet ørn. Staten Albania og albanerne i Kosovo, Makedonia, Montenegro, Serbia og Hellas bruker fortsatt det samme flagget. Han uttalte disse berømte ordene ” Jeg brakte ikke friheten til dere, jeg fant den her, blant dere”. Han klarte å samle alle de albanske fyrstene til byen Lezha i 1444. De vedtok enstemmig å kjempe mot tyrkerne under Skanderbegs kommando. I løpet av de neste 25 årene slåss han med krefter som sjeldent overskride 20.000 mann mot den tyrkiske hæren, den mektigste hæren på jorden på den tiden og beseiret den i 25 år. I et forsøk på å beseire Skanderbeg vedtok Sultanen Murad II å lede hæren selv mot Skanderbeg, men de tapte og sultanen døde på vei tilbake. Også Mehmed II, erobreren av Konstantinopel; prøvde å ta over Kruja, men han klarte ikke å beseire George Kastroti- Skanderbeg. Det ottomanske riket prøvde å erobre Kruja 24 ganger, men mislyktes alle de 24 gangene. Skanderbegs militærsuksesser fremkalte stor beundring hos Kirkestaten (Vatikanet), Venezia og Napoli, som selv var truet av ottomanene/tyrkerne. Den albanske krigeren Skanderbeg, hadde gode politiske og økonomiske forbindelser med disse tre italienske statene. Disse italienske statene ga penger, forsyninger og sendte tropper til Skanderbeg. Hans største tilhengere Alfonso Magnanimous (1416-1458) og Aragone, kongen av Napoli, bestemte seg for å ta Skanderbeg under deres beskyttelse som vasal i 1451, snart etter at Skanderbeg hadde beseiret Murad II for andre gang. I tillegg til økonomisk hjelp, kongen av Napoli tilbød den albanske lederen tropper, militærutstyr og tilfluktsted for han og hans familie hvis dette ble nødvendig. Som en aktiv forsvarer av Kristnes sak i Balkan, Skanderbeg var også involvert i politikken til, forfatter og diplomat. Dypt ristet av erobringen av Konstantinopel i 1453, Pius II prøvde å organisere et nytt felttog mot tyrkerne og han prøvde å hjelpe den albanske krigeren slik hans forgjengere Nicholas V og Caixtus III hadde gjort. Den politikken ble fire paver, en av dem var Pieus II(1458-1464) eller Herneas Sylvius Piccolomini, renessansens humanist videreført av hans etterfølger, Paul II(1454-1473). Den katolske kirken ga Skanderbeg tittelen Athleta Christi. Skanderbeg dødde av naturlige årsaker i den albanske byen Lexha i 1468. Hans soldater fortsatte å kjempe mot tyrkerne de neste 12 årene etter hans død. I 1480 ble Kruja gjenerobret av tyrkerne etter flere titalls forsøk. Da tyrkerne fant graven til Skanderbeg i Helgen Nicholas kirke i Lezha, åpnet de graven og delte hans ben mellom seg. De anså Skanderbegs ben som hellige og hang de rundt halsen. I 1480 dvs 12 år etter Skanderbegs død klarte tyrkerne endelig å invadere Italia og erobre havnebyen Otranto. Skanderbeg var ikke berømt bare i Albania. Han var også berømt i hele den vestlige verden. Voltaire sa at det bysantinske riket ville ha overlevd hvis de hadde hatt enn leder av hans kaliber. Flere diktere og komponister har hentet inspirasjon i Skanderbegs militærsuksesser. Den franske 1500-talls dikteren Ronsard skrev et dikt om han. Det samme gjorde også 1800-tallets amerikanske dikter Longfellow. Den italienske komponisten Antonio Vivaldi laget også et stykke til ære for George Kastrioti- Skanderbeg. Skanderbeg er i dag albanernes nasjonalhelt. Mange museer og monumenter er laget tilære for han omkring i Europa. Skanderbeg har mange navn. Disse er noen av navnene: Scanderbeg, Scanderberg, Skanderbeg, Skanderbek, Skanderberg, Skënderbeu og Skanderbej.