Albansk Literatur   Under tyrkerne utviklet det seg en poesi inspirert av orientalsk lyrikk og folkediktning. 1700- og 1800-tallet var preget av begrenset litterær virksomhet siden tyrkerne ikke tillot albansk skriftspråk. Bare blant albanerne i Italia fantes det litteratur på albansk. B.J. Variboba (1724-88) skrev bl.a. et poem om jomfru Maria i 1762. Fra midten av 1800-tallet utviklet det seg en albansk nasjonal bevegelse, først blant albanerne i Italia, som interesserte seg for albansk historie og folkediktning. Den betydeligste forfatteren fra denne perioden er Jeronim de Rada (1814-1903). Han skrev lyrisk-episke poemer om den albanske nasjonalhelten Gjerg Kastrioti Skanderbegs (1405-1468) kamp mot tyrkerne. NAIM FRASHERI I selve Albania vokste den nasjonale bevegelsen fram i tiden etter 1878, med en rekke diktere. Den mest kjente er Naim Frashëri (1846-1900) Andre diktere som forherliget den nasjonale historien og kjempet for en albansk stat var P. Vasa (1825-92), N. Mjeda (1866-1937), P. Shiroka (1859-1935) og A.Z. Cajupi (1866-1930). En av de støste prosaforfatterne var M. Grameno (1872-1931). Den fremste forfatteren på begynnelsen av 1900-tallet, og en av de største albanske diktere overhodet, var fransiskanerpateren Gjerg Fishta (1871-1940). Han var glødende patriot og kjempet for å innføre albansk språk. Hans hovedverk, Lahuta e malsisë (Høylandets toner), er et epos som skildrer Nord-albanias heroiske historie. Etter 1. verdenskrig vant mer moderne litterære strømninger innpass. Fan S. Noli (1882-1965) var ortodoks prest, politiker, historiker og forfatter. Han virket blant albanerne i USA fra 1906, og da han kom hjem til Albania i 1920 ble han en ledende demokratisk politiker. Han skrev antiføydale dikt og et historisk verk om Skanderbeg (1921), og var en betydelig oversetter. En sosialistisk realist fra mellomkrigstiden var Migjeni (M.G. Nikolla, 1911-38). Litteraturen under kommunistregimet i Albania var preget av sosialrealismen som offisiell doktrine. Dhimiter S. Shuteriqi ( f. 1917) skrev romaner og noveller. Blant andre representanter for denne litteraturen kan nevnes: J. Xoxa (1923-79), P. Marko (f. 1913), Fatmir Gjata (f. 1922) og Dritëro Agolli (f. 1931). Omkring statsteateret i Tirana vokste det fram en dramatisk diktning som vesentlig hentet sin inspirasjon fra albansk historie og partisankrigen, bl.a. Kolë Jakova (f. 1916). ESAT MEKULI      En annen veldig populær kosovaalbansk forfatter er Dr. Esat Mekuli (Han ble født i 1916 i Nokshiq - Montenegro- og døde i Prishtina i 1993). Han studerte i Beograd og i Roma tok doktorgraden i veterinari. Esat Mekuli debutere i 1936 og har skrevet diktsamlinger, romaner og noveller. Han har vært en av de første albanske intelektueler i tidligere Jugosllavia. Albansk literatur og publicistik i Kosova etter annen verdens krig begynner med Esat Mekuli. Esat Mekuli verdsetter dikt, og poesien hans har fått en kraftig oppblomstring de senere tiår. Esat Mekuli skrev dikt med politisk innhold som ledd i kampen for en egen nasjonal identitet og som ledd mot serbiske og Jugoslaviske nasjonalistiske strømer som gjørde alt for å asimilere og bortjage den albanske folk i tidligere Jugosllavia. Esat Mekuli skrev også om kjærlighet og natur. ADEM DEMACI Etter 1945 er det vokst fram en rik albanskspråklig litteratur i Kosova. Eksempler på kosovoalbanske forfattere er bl.a. Adem Demaqi (f.1936) som kommer fra en landsby nær Prishtina. Han er blitt karakterisert som Kosovas Nelson Mandela, og har vært en av de viktiste forkjemperne for albanernes ikke-voldelige frihetskamp. Demaqi har skrevet noveller og romaner, og har vært fengslet gjentatte ganger for sitt forfatterskap og sin systemkritikk. ISMAIL KADARE  Ismail Kadare (f. 1936) er den eneste albanske forfatter med internasjonalt ry. Han startet sin litterære karriere som poet, men er mest kjent for sine noveller og romaner, hvorav flere er oversatt til norsk. Kadares mest kjente roman er Gjenerali i ushtërisë së vdekur (The general of the dead army) som er en skildring av etterkrigs-Albania sett med en italiensk generals øyne. Kadare er også kjent for sin systemkritikk og appeller om demokratisering under kommunistregimet. Han søkte om politisk asyl i Frankrike i 1990, men vendte hjem etter det albanske parlamentsvalget i 1992. Andre forfattere fra samme periode, er litteraturhistorikeren A. Pipa (f. 1920) og filologen, lyrikeren og prosaisten M. Camaj. Disse har begge levd i eksil. Etter kommunistregimets fall er den albanske litteraturen blitt åpen for impulser utenfra, samtidig som det er blitt lettere å skrive om kontroversielle emner.