|
Kosova, (serbisk: Kosovo),
Kosova var det fattigste området i ex Jugoslavia, og særlig den albanske befolkningen ligger i forhold til resten av landet lavest i gjennomsnittsinntekt og høyest når det gjelder arbeidsledighet.
Selv om Kosova er fattig, har landet store naturressurser. Jordbruksområdet er meget fruktbart og halvparten av ex Jugoslavias forekomster av bly, sink og sølv finnes i Kosova. Her finnes også 38 % av landets magnesium og hele 98 % av dets krom.
Prosessen som endte med oppløsningen av Jugoslavia startet med serbernes terroraksjoner mot albanerne i Kosova. Albansk folk krever republikkstatus for provinsen. Alvorlig uro ved flere anledninger. Våren 1989 satte den serbiske regjering inn mil. styrker for å sikre seg kontroll over provinsen. I oktober 1991 opprettet provinsen en midlertidig regjering for å forberede uavhengighet. Denne ble anerkjent av nabolandet Albania. Vinteren 1998 kom det til alvorlige sammenstøt mellom albanske demonstranter og serbisk politi. Dette utviklet seg til en krig fra serbiske spesialstyrker mot albanerne.
Bakgrunn for konflikten
· Serberne regner Kosova, som en integrert del av den serbiske nasjonen og serbisk historie. De serbiske styrkenes nederlag på Fushë Kosovë i 1389 (der albanerne for øvrig sloss på samme side som serberne) utgjør et nøkkelledd i serbisk nasjonalfølelse.
· Går vi langt tilbake, til romertida og før, var området befolket av illuriske folkegrupper. Albanerne er etterkommere etter illyrerne. Derfor regner de seg som de rette arvingene til Kosova. Og de peker på at serberne som folk innvandret seinere, nemlig på 600-tallet.
· Kosova fikk sjølstyre gjennom grunnlovsendring i 1974, noe som førte til opprettelse av albanskspråklige skoler.
· Den jugoslaviske presidenten Slobodan Milosevic, som da var president i republikken Serbia, utnyttet Kosova-spørsmålet i sin kamp for å komme til makten i Jugoslavia. Han innførte unntakstilstand i provinsen og bidro sterkt til å skjerpe konflikten..
· I 1989 fjernet Milosevic provinsens indre sjølstyre og sendte et stort antall serbiske politifolk og soldater dit. Han forbød det albanske språket i skolen og tvang fram endringer av læreplanene.
· Som følge av dette gjennomførte albanerne en boikott av offentlige institusjoner og tjenester. De etablerte også et system med en de facto parallell regjering for albanere i Kosova, med sitt eget skattesystem, helsevesen og utdanningsvesen.
Blodig historie
Ved den første Balkankrigen i 1912 sto de undertrykte folkene på Balken i første omgang sammen mot Det osmanske riket og drev tyrkerne ut. Dette førte til at flere land ble uavhengige.
De serbiske styrkene ble hilst som frigjørere av serberne i Kosova, mens albanere så på dem som blodige undertrykkere. Albanere ble i flere tilfelle massakrert av serbiske styrker.
Under første verdenskrig ble serberne drevet ut, og albanerne tok hevn. Nå var det de som svarte med represalier og overfall.
I sin tur hevnet serberne dette da den serbiske hæren kom tilbake igjen i 1918, nå som en del av den jugoslaviske hæren.
For å motvirke den tallmessige albanske overvekten, prøvde serberne å etablere seg i området i mellomkrigstida. Dette ble møtt med voldsomme protester og uro fra albansk side.
I 1941 ble mesteparten av Kosova, på linje med Albania, okkupert av italienerne og innlemmet i et italienskkontrollert "Stor-Albania". Andre deler av området ble okkupert av tyskerne og bulgarerne.
Under krigen lovte Titos partisaner albanerne i Kosova at de skulle få slutte seg til Albania etter seieren, men i 1945 ble det klart at dette løftet ikke ville bli innfridd. Dette førte til ny uro blant albanerne. Fram til 1974 ble Kosova holdt nede, både politisk og i økonomisk utvikling. Først med den nye grunnloven i 1974 fikk Kosova et indre sjølstyre nesten på linje med de seks republikkene som utgjorde Jugoslavia.
Serbere mot kosovoalbanere
Det serbiske parlamentet innførte direkte styre fra Beograd, hovedstaden i Serbia. Milosevic skapte en politistat hvor serbere hadde kontroll over alle offentlige institusjoner.
Kosovoalbanerne svarte med å lage en alternativ og uformell stat under president Ibrahim Rugova - et steg på veien mot selvstendighet. Rugova og hans parti LDK har ennå størst oppslutning i Kosovo. Han har vært tålmodig ved forhandlingsbordet og aldri brukt vold som virkemidde.
Serbia og "Republikken Kosova" levde noen år et anstrengt samliv. Begge krevde samme territoriet, uten at det kom til en åpen konfrontasjon. Men økende misnøye med ikkevoldslinjen førte til den geriljaliknende organisasjonen UCK - Kosovos frigjøringshær.
Et av de første angrepene ble rettet mot en serbisk politistasjon. De intensiverte sin aktivitet fram mot 1998, og hadde på vårparten kontroll over store områder av Kosovo.
Serberne satte inn en motoffensiv. UCK ble slått tilbake av større og bedre utstyrte styrker. Den serbiske offensiven ble stadig mer voldsom og rammet sivilbefolkningen hardt. Mange titusener albanske siviler ble masakrert.
Albansk flyktninger
For å hindre en oppblussende konflikt i å spre seg, iverksatte NATO bombing av serbiske mål i Kosovo. Etter at de serbiske styrkene ble drevet ut av Kosovo, har over 100 000 serbere og sigøynere blitt jaget ut av provinsen. Det er i dette området KFOR skal bidra til å skape et fredelig multietnisk samfunn!
Bakgrunn
Serberne hadde kontroll over offentlig forvaltning på alle plan, over det militære, politiet og rettsvesenet, til tross for at kosovaalbanerne utgjorde 95% av befolkningen. Skoleplanene ble endret, noe som førte til at albanerne tok barna ut av skolen og dannet sitt eget parallelle skolesystem. Albanerne boikottet alle valg fra 1991. Ibrahim Rugova blir valgt til president i den selvutnevnte republikken Kosova i 1992, og geriljabevegelsen KLA dukker opp i 1996.
Historie gjentar seg for albanerne (En albansk flyktning 1999)
Volden økte, og de første internasjonale observatørene kom til Kosova to år senere. Serbiske myndigheter satte inn en storoffensiv mot KLA og sivil befolkning våren, sommeren og høsten 1998, og harde kamper drev titusener av mennesker på flukt. Partene maktet ikke å bli enige om en fredsavtale, og NATO startet bombeangrep mot serbiske militære mål i Kosova og resten av Jugoslavia i mars 1999. De fleste internasjonale observatører, diplomater og hjelpearbeidere ble evakuert fra Jugoslavia, mens serbiske styrker fortsatte offensiver mot albanerne og minst 1.300 000 mennesker flyktet ut av Kosova på få uker. I tillegg anslår FN at 5-600 000 ble drevet på flukt inne i selve Kosova.
Serbiske myndigheter ble i juni 1999 tvunget til å overgi den militære og sivile kontrollen over provinsen til en NATO-ledet militærstyrke (KFOR) og en midlertidig administrasjon i FN-regi (UNMIK). I løpet av noen få uker vendte de aller fleste albanske flyktninger og internt fordrevne tilbake til sine byer og landsbyer. Av redsel for og som resultat av represalier, flyktet nå en vesentlig del av den ikke-albanske befolkningen (serbere, romas o.a.) ut av provinsen, til Serbia og Montenegro, til sammen vel 100.000. Etter hvert er visse administrative strukturer på plass i Kosova, med provisoriske selvstyremyndigheter med et visst begrenset mandat. Fortsatt har imidlertid UNMIK ansvaret for bl.a. beskyttelse av minoritetene samt rettsvesenet. Provinsens endelige status og tidsrammene for når dette skal avgjøres er ennå ikke fastlagt. | 
